|
Anvendelse Hamiltonstøveren er en ”på drevet løs halsende hund” som i hovedsak brukes til harejakt. Rasen har tidligere vært kjent som en dugelig revehund, men interessen for revejakt har avtatt, og det er langt i mellom hamiltonstøvere som er premiert på rev i dag. Hamiltonstøveren skal være rådyrren. I rasens hjemland, Sverige, har de i de siste 50 åra søkt etter avlsdyr med stor formbarhet og med liten, eller ingen interesse for rådyr. Svenskene har hatt, og har, en betydelig større rådyrstamme enn i Norge. De har i større grad vært avhengige av å ha rådyrrene hunder. Derfor framstår rasen i dag som enkel å gjøre rådyrren.
Bakgrunn Hamiltonstøveren har som de fleste harehundrasene en brokete bakgrunn. I Sverige som i Norge har det eksistert støverraser så langt tilbake som til 1500-tallet. Det var adelen, embetsfolk og kongehuset som først bragte med seg støvere fra England og Kontinentet. I hamiltonstøveren inngår det blod fra bl.a. foxhounds, harriers, sveitsiske og tyske raser. Ved en utstilling i Stockholm i 1886, stilte det 189 støvere, deriblant Pang og Stella til A.P. Hamilton. Disse hundene betraktes som opphavet til dagens hamiltonstøvere, eller svenskestøvere som de først ble kalt. I 1921 fikk rasen navn etter den Svenska Kennelklubbens første formann, A.P. Hamilton. Det var først i 1953 at rasen ble lukket, dvs. at det fra da av ikke var anledning til å krysse inn individer som ikke var stambokført. I dag betraktes hamiltonstøveren som den svenske nasjonalrasen. Til Norge ble det importert svenskestøvere og hamiltonstøvere helt fra begynnelsen av det forrige århundret, ja, også fra tidligere tider. På 1950 og 60- tallet hadde rasen et stort oppsving i Norge. Den hevdet seg meget godt på prøvene, og har siden stått høyt blant norske harejegere.
Helhetsinntrykk Hamiltonstøveren skal være trefarget, rektangulær og velproporsjonert uten å virke tung. Den skal være kraftig, men også gi uttrykk av utholdenhet. Kjønnspreget skal være tydelig.
Oppførsel og karakter Hamiltonstøveren skal være vennlig, med et rolig temperament.
Hodet skal være langstrakt med lett velvet og ikke for bred skalle. Stoppen skal være tydelig, men ikke overdrevet markert. Nesebrusken skal være svart, vel utviklet med vide nesebor. Neseryggen skal være rett og parallell med skallelinjen. Nesepartiet skal være kraftig, og sett fra siden og fra oven skal det være nærmest javnbredt. Nesepartiet skal være langt. Avstanden fra nesespissen til den indre øyeviken bør være like lang som avstanden fra øyeviken til nakkeknølen. Overleppen skal være tynn, ligge inntil og være pent avrundet. Den skal være litt overhengende. Hannhunder skal ha mer leppe enn tisper. Bittet skal være saksbitt, og tennene skal være kraftige og velutviklede. Kinnene skal være flate. Øynene skal være mørkebrune med et rolig uttrykk. Ørene skal være litt kortere enn avstanden fra ørefestets fremre kant til halvparten av neseryggen. Ørene skal være ansatt slik at når hunden lytter, skal ørene løftes opp til skallens øvre plan. Ørene skal være myke og ørenes framkanten skal ligge rett inntil kinnet.
Halsen skal være lang og kraftig, og ha en harmonisk overgang til kroppen. Hannhunder bør ha en markert krumning på halsen. Halshuden skal være smidig uten å være for romslig.
Manken skal være godt markert. Ryggen sterk og plan. Lendpartiet skal være muskuløst og svakt velvet. Det svakt fallende krysset skal være langt og bredt. Brystkassen skal være velutviklet og nå ned til albuen. Den skal være lang med svakt velvede ribben. Buklinjen skal være ubetydelig opptrukket. Halen skal være ansatt i rett forlengning av rygglinjen og nå til hasleddet. Den bør være kraftig ved roten og smalne av mot spissen, og den bør bæres rett eller svakt sabelformet. Under bevegelse bør halen helst ikke bæres over rygglinjen.
Frambenene skal sett forfra være rette og parallelle. Benstammen skal være kraftig og i harmoni med hundens øvrige grovhet. Skuldrene skal være muskuløse med lange og vel tilbaketrukne skulderblad. Skulderbladene skal ligge tett inntil brystkassen. Overarmen skal være lang og godt vinklet mot skulderbladet. Albuene skal slutte godt inntil brystkassen og ikke synes nedenfor brystlinjen. Mellomhånden skal være fjærende og bare svakt vinklet mot underarmen. Potene skal være ovale med godt velvede og sluttede tær.
Bakparten Bakbenene skal sett bakfra være rette og parallelle. Lårene skal være brede og muskuløse. Kneleddene skal være vel vinklede. Likeså skal hasleddene være velvinklede. Mennomfoten skal være kort og tørr og stå loddrett når hunden står stille. Bakpotene skal være slik frampotene er beskrevet. Sporer er ikke ønskelige.
Bevegelsen Bevegelsene skal være parallelle og kraftfylte og med en god steglengde.
Pelsen Pelsen skal bestå av grov og tett tilsluttende hår, som ikke får være for kort. På hodet og på ørene samt på benenes framsider skal håret være kort og glatt. På lårenes bakside og under halen kan hårene være lengre. Hamiltonstøveren skal være trefarget. Mantelen, halsens overside og halens overside skal være svart. Hodet, ørene, kroppens underdel , bøger, lår og halens underside skal være brun. Brunfargen kan variere fra gulbrun til varmt rødbrun. Hvite tegn forekommer som bles, på halsens under- og overside, på bringen og på benenes nedre del og poter samt på halespissen.
Størrelse Idealhøyden for en hannhunder er 57 cm, med tilatt variasjon fra 53 til 61 cm. For tisper er idealhøyden 53 cm, med tillatt variasjon fra 49 til 57 cm. Dersom høyden over- eller underskrider den tillatte variasjon med mer enn 1 cm, så betraktes dette som en diskvalifiserende feil.
Avvikelser Enhver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse, så som: lyse øyne – manglende kjønnspreg – bredt hode, kort eller snipete neseparti, overdrevet markerte kinn, framtredende nakkeknøl, konkav neserygg – over-, under- eller tangbitt – kort, fallende kryss som medfører at hunden beveger seg understilt med høy haleføring - sviktende rygglinje, skulderblader som skyter opp over manken - dårlig markert mantel med rikelig innslag av brune hår, eller at den svarte mantelen går ned på brøstets nederdel og på bøger og lår - for store eller feilplasserte hvite tegn - tofarget (gul-hvit, svart-hvit, brunsvart) eller betydelig overtegnet i en farge.
Diskvalifiserende feil Utilgjengelig gemytt - mankehøyde som overskrider eller underskrider tillatt variasjon med mer enn 1 cm - kraftig over- eller underbitt.
Testikler Hos hannhunder må begge testiklene være fullt utviklede og ligge riktig i pungen.
|